Sperremeldinger kan gjøre det vanskelig for motparten. De må gjette. Og det er jo derfor vi sperremelder, selv om det noen ganger kan slå motsatt ut pga. at vi går for mye bet, eller at en aggressiv sperremelding gir nyttig informasjon til de som til slutt får spille kontrakten.

Her er et eksempel fra en av kampene i kvalifiseringen i juniorturneringen det norske laget vant i Estland forleden.

Vurder hva du selv ville gjort med vests kort. Syd er giver og N/S i sonen.

Syd åpner med 1 kløver og det er din tur. Hva melder du?

Ved det ene bordet hoppet vest til 2 hjerter – svakt innhopp. Ved det andre bordet satt Anders Brogeland vest. Han tok i litt mer - det er jo i gunstig sone - han hoppet til 3 hjerter. Da fikk nord en litt verre meldeprøve enn der innhoppet var 2 hjerter. 

Mange «glemmer» at det fort kan bli feil å doble negativt på høyt meldetrinn uten nok honnørpoeng selv om det er fristende med god fordeling. Det kan gå bra å doble med dette om makkeren har firekorts spar, men med en rekke andre åpningshender og minimum er de fort ute å kjøre. Å passe kan imidlertid bli feil det og hvis de har god tilpasning og åpneren ikke har nok til å melde en gange til.

Der Brogeland hoppet til 3 hjerter doblet nord (lover spar). Magnus Sætre (øst) redoblet som for dem benekter hjerterhonnør (antar jeg?). Deretter skjedde akkurat det som er nevnt her, de kom for høyt da syd meldte 3NT.

Utspillet ble hjerter konge til esset. Det går an å vinne syv stikk ved å spille godt, men det er litt med åpne kort: i stikk to kløver knekt, og syd må legge tieren under det kortet om øst ikke dekker. Så kløver til damen og kløver ess som feller kongen. Nå kan kløver 3 spilles til bordets kløver 6 som blir et inntak sånn at sparfinessen kan tas. Det blir 2+1+0+4 = 7 stikk, men neppe mer.

Spillefører fant ikke den spilleplanen og gikk fire sonebet, NORWAY +400.

Ved det andre bordet hoppet altså vest kun til 2 hjerter. Thomas Tøsse doblet som er helt korrekt på så lavt meldetrinn. Marius Austad fant nå en god melding, 2 spar! Etter at øst var med til 3 hjerter sa Tøsse 3 spar som ble kontrakten. Motspillet var vel ikke helt perfekt, men Austad spilte godt og vant til slutt ni stikk, NORWAY +140. Spillet ga 11 IMP til det norske laget.

Vi skal se på et spill fra en turnering forleden. Det var parturnering, og da er det jo som kjent viktig å få med seg ekstra stikk hvis det er muligheter for det. 

Vest åpnet med 1 kløver, og nord doblet opplysende. Til slutt ble øst spillefører i 3NT. Syd spilte ut spar 7, og de forklarte at de bruker invittutspill, ikke nødvendigvis fjerde høyeste, men lite kort fra bra farge. Nord legger liten og øst er inne. Det er 3+0+1+6= 10 sikre stikk. Kan det bli mer? Jo, spar knekt kan jo sitte tredje sånn at det blir fire sparstikk. Det er en annen mulighet også som erfarne spillere ser tidlig i sånne spill. Nord kan få problemer på alle kløverstikkene om han har både A-K i hjerter og firekorts spar med knekten på topp.

Det spilles noen runder kløver, så den andre sparhonnøren fulgt av resten av kløverstikkene. Idet den siste kløveren tas må nord ned på fem kort. Hvis han hadde knekten fjerde i spar fra start må han holde to spar mot slutten, hvis ikke feller esset knekten og det blir ett gyldent ekstra stikk. Det er to kort, og hvis nord også har begge hjerterhonnørene (som er sannsynlig) må han holde de to kortene også. Hva blir det igjen i ruter? Svar: en ruter! 

Hele spillet så slik ut fra start:

Etter den utviklingen vi skisserte, og med kun fem kort igjen ser det slik ut:

Nå kan spillefører få tak i det ellevte stikket på en elegant måte. Sparesset og tieren får ligge igjen på bordet enn så lenge. Det spilles i stedet ruter til esset som tar bort nords siste ruter, så hjerter! Nord får for de to hjerterhonnørene, men så må han spille spar rett inn i bordets A-10.

Å vinne elleve stikk i 3NT ga kun 68% selv om det måtte jobbes for det, og det var fordi mange fikk elleve enkle med ett hjerterstikk etter hjerterutspill og A-K i hjerter fra nord i starten.

Dette innspillet kan selvsagt bli skikkelig lang nese for spillefører om nord idet han kommer inn tar de to hjerterstikkene og tryller frem en ruter sånn at syd kanskje tar resten! Da sitter i så fall spar knekt singel mot slutten, og spillefører kunne tatt for esset og tieren! Så for å gjøre det riktige mot slutten må spillefører stole på at det sitter sånn som han tror, og det er lettere mot noen motspillere enn andre. 

For spillere som ser slik ting tidlig i spillet er sånne spill ganske enkle hvis man kan stole på motparten. Men hvis det er motspillere som tidlig i spillet klarer å se selv hva som kommer til å skje kan de "tegne" et feil bilde av situasjonen. De kan gi opp stopperen i en farge tidlig og late som et innspill vil fungere, men så har de holdt igjen annerledes enn spillefører tror. Mange motspillere ser imidlertid ikke innspillet før de faktisk blir innspilt, eller like før det skjer. I dette spillet vil de fleste på nords plass tenke "her må jeg i alle fall holde knekten fjerde i spar" siden de ser lengden i den fargen på bordet. Etter hvert som sakeproblemene tiltar blir de avslørt av en våken spillefører, og sitsen kan mot slutten bli nesten som en åpen bok.

Med andre ord, i spill av denne typen kan man faktisk stole på svært mange motspillere.