I World Bridge Games I Buenos Aires som starter 22.oktober skal Norge delta i tre klasser, OPEN, LADIES og MIXED.

NBF bør ha, og har nok ambisjoner om gode resultater der nede. I OPEN skal 35 lag delta fordelt i to puljer, 17 og 18 lag. Lagene ble seedet og deretter trukket i to puljer. Puljene ser slik ut:

Første mål for lagene i den klassen blir å komme på topp-8 i puljen sin etter «Round Robin» (alle mot alle i puljen) for å kvalle til utslagskampene som starter med Round of 16.

I World Games er det altså 16 lag som går videre i motsetning til Bermuda Bowl hvor kun de åtte beste av 24 lag går videre til kvartfinale. Det kan synes enklere å bli på topp-16 (eller topp-8 i puljen sin), men i World Games Open deltar 35 lag. Alle land kan melde seg på til dette mesterskapet mens det i Bermuda Bowl, det mest prestisjetunge VM’et vil jeg si, deltar kun 24 lag som har kvalifisert seg fra sin sone.

I dameklassen stiller 24 lag i Buenos Aires. Jeg har ikke så langt funnet mye infomasjon om opplegget for den klassen og de andre to klassene. Men det antas at 16 lag går videre i alle klasser.

Norge vant jo årets EM både i OPEN og LADIES, så våre lag vil være blant favorittene. Nå er det dog slik at i OPEN stiller Norge med et annet lag en det som vant EM. Kun Brogeland-Bakke er med av gullvinnerne i Danmark (som var Brogeland, Bakke, Grude, Helgemo, Livgård og Aa) i juni. Disse seks spillerne skal forsvare Norges ære i OPEN i Buenos Aires:

Bakke vil fungere som spillende kaptein.

For Norge Damer er det en utskiftning var gull-laget i EM (som var Fuglestad, Harding, Heskje, Vist, Grude og Nyheim Øigarden), og Norge stiller med:

For dem vil Ole Fuglestad være non-playing captain.

Mix-klassen internasjonalt har blitt sterkere de siste årene. Det er mange spillere der som godt kunne representert sitt land i OPEN (eller LADIES). Norge MIX har imidlertid et lag som om de spiller opp mot sitt beste bør kunne kjempe om avansement til sluttspillet. Det laget ser slik ut:

Elisabeth Græsholt Sjødahl blir spillende kaptein for dette laget.

Det kan bli alt fra tre norske lag videre til ingen. Ingen vil være en stor skuffelse, alle tre videre kanskje litt i overkant. Hvis man klarer «cutten» og kommer seg videre er jo alt åpent og alt kan skje, da er det jo vinn-eller-forsvinn. Vi så forleden at vinnerlaget i HCL International ville røket ut av kvaliken om det hadde blitt ett stikk mindre i en av kontraktene mot slutten av kvaliken, men når det gikk bra med minimal margin var det ingen som stoppet dem!

Jeg er optimistisk på vegne av Norge. Mine tips for de norske lagenes plasseringer i kvaliken er:

OPEN - Norge blir nr. 4 i sin pulje (og kjemper deretter om pall-plass).

For de andre tre klassene finnes som nevnt lite informasjon, men det er i alle fall ikke annonsert noen gruppeinndeling. Det siste jeg fikk vite er at de skal spille full Round Robin, alle mot alle. I så fall må det bli færre spill i kampene i de klassene enn i Open.

Tips, LADIES (24 lag) - Norge blir plassert som nr. 6 - 8 (av 24) og går komfortabelt videre.

MIXED Her skal 29 lag spille, og om de spiller i en pulje tror jeg Norge kommer seg videre såvidt og havner et sted mellom nr. 13 og 16 i Round Robin.

Hva med «mitt» land, New Zealand?

Vi deltar i alle fire klasser, også SENIOR. Jeg håper (og tror) at ingen fra NZ leser dette, for skal jeg være ærlig har jeg liten tro på tre av lagene, spesielt liten tro på seniorene og mix-laget. Damelaget har riktignok kvallet til sluttspill i World Games før, men som oftest er de også et godt stykke unna å gå videre.

Hva med det åpne laget som jeg selv er med på?

Forventningene mine er ikke enorme når det gjelder vårt lag heller, men et lite håp har jeg. Laget ser slik ut:

Vi har et ankerpar (Whibley-Brown) som var med på vinnerlaget i HCL International i New Dehli forleden. Det er et par som flere ganger tidligere har vist de holder internasjonal klasse. At de viste så god form i forrige uke var egentlig en liten overraskelse, for de har ikke hatt mulighet for å spille mye sammen de siste to årene. Brown bor for tiden i England, og Whibley bor i Argentina. Foruten det paret som vi blir helt avhengige av gjør det sterkt, stiller vi med to debutanter, Mc Manus og min makker Meier. Sistnevnte er kun 21 år.

I internasjonal bridge er vel New Zealand regnet som et lag omtrent midt på treet. Australia regnes kanskje som sterkere (i alle fall mener mange australiere det...). Australia har egentlig flere gode spillere og par enn lillebror NZ, men de har problemer med å få samlet de beste på samme lag. Kiwiene (NZ) har i mange år nå gjort det bedre internasjonalt i bridge enn Austalia, til australiernes store ergrelse.

NZ Open har klart «cutten» noen ganger de siste ti årene og som oftest vært ganske nære flere ganger. I Wroclaw 2016 (World Games) ble det viderespill og overraskende seier i første KO-kamp mot Frankrike før det ble full stopp i kvart’en. Året etter i Lyon gikk det enda bedre i Bermuda Bowl hvor man må være på topp-8 for å gå videre. Det gikk greit, og det fulgte en sjokk seier i kvartfinalen mot de daværende regjerende verdensmestrene fra Nederland. Men så ble det over og ut etter klart tap i semifinalen, Frankrike fikk sin revansje for tapet I Wroclav.

Å gjenta de resultatene kan bli vanskelig i år, men med full klaff kan det kanskje bli viderespill. Mitt tips er at vi ender på en plass mellom nr. 7 og nr. 11 i puljen vår.

Det blir uansett veldig morsomt! Og for undertegnede spesielt morsomt fordi jeg får møte mange norske bridgevenner de to ukene i Argentina. Og om det ikke blir viderespill for oss, eller noen av de norske lagene blir slått ut er det flere turneringer som kan spilles den andre uken; Transnational Lagturnering, BAM turnering eller parturnering.

Nå gjelder det å forberede seg for mesterskapet. Norske toppspillerne er litt heldige i så måte, det er ofte mulighet for å spille mot kvalifisert motstand i Norge, eller ikke så langt unna. Og mange av de beste norske deltar titt og ofte internasjonalt lenger unna og, bl.a. i USA. «Kiwier» klager ikke så mye, men geografisk er NZ litt håpløst plassert i så måte. Vi er veldig langt unna nesten alt og alle, og det er ikke så lett (og heller ikke billig) å få spilt mye mot topp, internasjonal motstand. Det blir mest å spille nasjonalt, eller noen ganger i året i Australia hvor det som regel dukker opp noen gode spillere fra andre land. Men det er jo en mulighet å spille online som riktignok få av oss på laget liker så godt. Forleden spilte vi likevel en treningskamp på BBO, mot Kina Open. De har et bra lag som skal spille i Norges pulje i Buenos Aires og det er normalt et lag med ambisjoner om å gå videre.

Noen spennende spill fra treningskampen mot kineserne får du i neste innlegg.