En av de mest prestisjetunge lagturneringene i verden er REISINGER som spilles under det amerikanske høstmesterskapet (Fall Nationals). Turneringen spilles som Board-A-Match, lagkamp hvor enhver forskjell på scorene ved de to bordene avgjør poenget uansett hvor liten forskjellen er. Dermed blir det en meget intens form for bridge, alt teller! REISINGER startet fredag morgen amerikansk tid og avsluttes søndag. Det er flere lag med norske spillere, og vi skal følge med og lage noen rapporter her i bloggen.

I går ble finalen i KAPLAN BLUE RIBBON PAIRS avgjort. Det ble italiensk seier og engelsk på andreplass. For meg er det hyggelig å rapportere at Liam Milne og James Coutts fra New Zealand kom på 3.plass (begge bor riktignok i Australia nå). Men det var dog ikke så hyggelig at de snek seg foran beste nordmann Erik Berg som kom på 4.plass sammen med Peter Crouch fra England.

Geir Helgemo kom på 9.plass sammen med amerikanske Richard Zeckhauser. Christian Bakke - Boye Brogeland ble nr. 27, og Tor Eivind Grude sammen med engelske Richard Plackett kom på 31.plass i finalen som bestod av 64 par.  

Lag ZIMMERMANN vant Soloway KO Teams. Her er et sprekt spill fra semifinalen.

Ved det ene bordet i kampen mellom GOODMAN og ZIMMERMANN gikk meldingene slik:

Klukowski tapte ett ruterstikk og til spar ess, men ikke mer. Så det ble den hyggelige scoren +850 i favør ZIMMERMANN. Klukowski og Kalita gjettet neppe på at +850 skulle gi 13 tapte IMP! Men jo da, det sørget sjefen sjøl for. Meldingene ved det andre bordet gikk slik:

Det er så en nesten må gni seg i øynene. Det blir ganske kostbart i 6 ruter doblet også, men 6NT doblet ble helt latterlig. Spillefører skrapte sammen seks stikk, seks doblede bet i faresonen, dvs. GOODMAN +1700. Da var det ikke så mye å komme med +850 likevel, 13 IMP til lag GOODMAN. ZIMMERMANN vant likevel semifinalen ganske komfortabelt, og de fulgte altså opp med å vinne finalen. ZIMMERMANN er dessuten regjerende mestre i REISINGER. 

I motspill handler det signaler og avtaler, men også om sunn fornuft. Da det spillet du får her forekom i en lagturnering gikk motspillet galt ved flere bord. Og flere steder var øst og vest uenige om hvem som hadde skylden for det dårlige spillet. Hva mener du?

Du spiller ut hjerter ess mot syds 4 spar. Fra makker kommer hjerter 3 og spillefører følger med en litt større hjerter, så toeren er borte. Har makker lagt styrke?

Ja. For hvis øst ønsket å legge svakhet burde han ikke lagt treeren som kan være vanskelig å lese som svakhet, men et tydeligere svakhetskast. 

Hva betyr så styrkekastet i denne situasjonen?

Styrkekast betyr først of fremst "fra mitt ståsted ser det ut som om du bør fortsette med den fargen". I alle fall i min verden betyr det ikke så mye hva man har i fargen, men hva man ønsker skal skje videre. 

Hvis det var tre hjertere hos nord kan styrkekastet være fordi øst har damen og ikke ser noen grunn til at det skal skiftes farge, de kan jo ha tre hjerterstikk å hente. Eller i trumfkontrakt som dette kan øst ha dobbelton hjerter og ønsker seg en stjeling. Vest fortsetter i så fall normalt (med trekorts hjerter hos nord) med kongen og en til.

Her har imdlertid blindemann dobbelton hjerter. Når bør det legges styrke da? Er det noe poeng i å legge styrke fra damen, de kan jo ikke få tre stikk i fargen? 

Ja, det kan nok være et poeng hvis spillet er slik at vest må underspille hjerter konge fordi han behøver skift til en annen farge. Men det blir veldig spesifikt. Slik jeg ser det betyr styrkekast på essutspill (lover A-K) mot trumfkontrakt hvor det er dobbelton på bordet i utspilt farge at man ønsker kongen og en til, fordi man kan trumfe over bordet (det blir annerledes om vest har meldt hjerter og øst har støttet). Spilleførers kort kan godt se slik ut:

Hva har øst da? Jo, det blir dobbelton hjerter hos han, og spar konge singel! Hjerter konge og nok en hjerter beter kontrakten "enkelt" siden øst kan trumfe over nords trumf med kongen, og ruter ess gir beten. 

Sånn trodde en motspiller det så ut og spilte i andre stikk hjerter konge og så nok en hjerter. Men det var pådytt av kontrakten da hele spillet så slik ut:

Etter tre runder hjerter var det over, spillefører trumfet den tredje hjerteren, tok ut trumfen og spilte ruter. Siden den fargen ordnet seg (3-3) forsvant en kløver fra syd på den fjerde ruteren. 

Ved begge de bordene hvor N/S noterte +620 var spillerne på østs plass misfornøyde. En sa: "Jeg la jo styrke i hjerter. Så du kunne spilt liten hjerter til meg, og jeg skifter til kløver. Vi får i så fall satt opp kløverstikk som er betestikket idet du kommer inn på ruter ess".

Vest prøvde seg med at han trodde øst kunne hatt dobbelton hjerter, men fikk ikke særlig medhold.

Hvem synes du har skylden for pådytten?

Det avhenger nok litt av avtaler om hvordan man signaliserer. Men uansett er det slik dette spillet så ut øst som kunne regulert dette motspillet om han hadde kjent igjen en klassisk motspillsvariant som ble beskrevet i denne bridgeboken som ble utgitt for nesten 90 år siden (!).

Fantastisk bridge bok (utgitt i 1934)

I denne boken står det mye bra! En variant som ble beskrevet med eksempler som ligner dette spillet er det såkalte "Queen Play". Det er når makker spiller ut et ess eller konge (som lover A-K) og man selv har Q-J i fargen. Da legges damen som lover knekten. Med dame-knekt legges jo knekten hvis makker spiller ut et lite klort, men på essutspill som lover kongen er det annerledes. Da viser damen enten singel dame, eller Q-J. Det gir god informasjon og fleksibilitet for utspilleren i det videre motspillet.

Hvis øst gjør det (legger hjerter dame) på det utspilte esset er det i dette spillet trygt for vest å spille liten hjerter i andre stikk. Øst kommer inn og skifter til kløver, et logisk skift. Dermed får forsvaret satt opp betestikket med full kontroll. Ø/V +100.