Den uheldige engerdøl hadde også i år meldt seg på de tradisjonsrike sommerturneringene ute i kretsen, Martnsbridge og Olsokbridge. I år var han ekstra entusiastisk, for han hadde klart å lure med seg to ulike makkere til hver sin gang som begge var kapable til å dra han godt opp på resultatlista - hvis de fant det for godt. Samtidig, det var lett å la seg lure, begge hadde kanpt rørt kortstokken i løpet av sommeren, og virket egentlig mer interesserte i hobbysnekring og fjellvandring. Så, antagelig ble det vel slik det ofte ble - den uheldige engerdøl var sin egen lykkes smed og måtte antagelig ta skjea i egen hånd.
Under Martnsbridgen observerte dog den uheldige engerdøl at makkeren hans utførte følgende krumspring:
Makkeren hans satt i øst, og etter å ha åpnet 1 spar i sin tur ble øst fort spillefører i 4 spar. Syd spilte ut liten ruter. Makkeren i øst brukte litt tid på å tenke, men stakk første stikk med esset i bordet. Så spilte han i vei en liten spar, og i stedet for knekten dro han like så greit til med kongen! Denne vant stikk, og i neste sparrunde kunne den uheldige engerdøl se hvordan esset og dama slukte hverandre på magisk vis. Ny ruter til kongen, og nå gikk det tre ganger kløver til stjeling - og når denne fargen brekker 3-3 så kunne øst straks godkjenne hjemgang med 2 overstikk for en ren topp!
Den uheldige engerdøl hadde aldri sett makan til hell i et kortspill, hvordan var det mulig å spille mot oddsen på en slik måte, og endatil komme ut av det med begge beina på jorda - og vel så det?
Han tenkte mye på spillet de neste dagene, og endelig var det nye sjanser under Olsok-bridgen. Til første spill tok han opp følgende giv:
Denne gangen satt vår venn i øst, og motparten var også aktive i meldeforløpet. Det haglet med meldinger i alle himmelretninger, og til slutt satt den uheldige engerdøl plassert som spillefører i 5 hjerter, med ei dobling på kjøpet. Etter hva han kunne oppfatte hadde nord en helt ordinær åpning, mens syd hadde et lass med spar - mens den uheldige engerdølen og makker hadde tviholdt på hjerteren sin. Slik hadde de konkurrert og masa seg oppover trinn for trinn, og det var vel antagelig makkeren i vest som hadde sluttført det hele på 5- trinnet. Et trinn som man på kurs lærer at tilhører motparten, var det ikke?
Uff ja, den uheldige engerdølen så svart på det fra første spill - dette skulle fort bli en krevende aften. Kløver knekt spilles ut fra syd, og vår venn studerer bordet nøye. Jaja, helt bekmørkt var det kanskje ikke? Et gunstig utspill, avkast av en kløver på spar ess, og hvis han bare kunne finne rett variant i trumf, så lukter det fort hjemgang?
Ja, rett variant, ja? Skulle tro om ikke han hadde plukket opp ett og annet triks i forrige turnering? Makkeren den gang var stort sett en døgenikt, men fra tid til annen hadde han noen spilleøfringer det virkelig lukta svidd av, og nå kom den uheldige engerdølen i hug trumfbehandlinga fra noen dager tidligere.
Inne på kløver konge i andre stikk spiller han liten ruter til kongen, spar ess og med kløveravkast og liten spar til stjeling. Fra hånda server vår venn hjerter knekt (hvem vet, kanskje syd lar seg friste med honnør på honnør?), men når syd kommer med liten hjerter utbryter vår venn til sin makker: "Kongen i bordet, vær så snill!". Den mørke, andektige stemmen lot seg klinge utover salen, slik at ingen skulle være i tvil om nå var et riktig mesterspill på gang.
Men, slik det ofte går med vår uheldige venn, så ble dette helt feil denne gang:
Kongen taper til esset, og NS må også få et stikk til i trumf, og en dobla bet. I resten av salen var scorene ØV, så slukøret måtte den uheldige engerdøl konstatere at eksperttipset fra forrige turnering ikke ledet til suksess.
