Det ble en avslutning verdig selveste Alfred Hitckock da BAK vant finalen i Champions Cup mot Bridge Contact (Sveits). Det er et motstanderlag som ville være favoritt til gull i et hvilket som helst VM, og de måtte regnes som favoritter i denne finalen. Men det ble jevnt, og helt mot slutten så det ut som det skulle bli et lite og surt tap for det norske laget. Men så kom en avslutning det luktet krutt av og BAK kom seg foran på målstreken! Vi kommer tilbake til hvordan det skjedde litt lenger ned, først spoler vi tilbake til semifinalen mot danske One Eyed Jacks. 

Danskene tok ledelsen i det første av to sett (16 spill i hvert av dem). I andre sett var BAK klart best og vant de 16 spillene med 45-11. Det var på de spillene kun en tosifret gevinst, resten var en rekke spill med småimp som ble plukket gjennom god, nøyaktig spilling. Kampen ble vunnet med 14,9 IMP. (Danskene hadde carry over med 0,1 IMP pga. av at de vant grunnspillet. Det er for å sklille lagene hvis det blir uavgjort.) 

Dermed ble det finale om storlaget Bridge Contact. 

I første sett hvor Bakke-Charlsen og Ekren-Berset spilte var det helt jevnt med BAK noe foran mesteparten av tiden. Men et skummelt svingspill til slutt gjorde at Bridge Contact tok ledelsen med 1,9 IMP (I denne kampen hadde BAK carry over og denlille fordelen av ledelse med 0,1 IMP fra start).

Andre og siste sett startet med 5 IMP til BAK og ledelse med 3,1 IMP. Det holdt seg gjennom syv uavgjortspill før de norske økte til 4,1 IMPs ledelse. 

Så så det ut til å gå galt for BAK. En utgang føk hjem som kanskje ikke skulle gjort det, 10 IMP. Helt mot slutten ble det en delkontraktssving i favør Bridge Contact som dermed ledet kampen med 16,9 MP idet kun to spill gjenstod. Det så ganske mørkt ut med norske øyne, men så kom dette spillet:

Bakke-Charlsen meldte den ganske hardmeldte, men fine slemmen. Det satt veldig snilt, og Bakke fikk tretten stikk, +1010. Det klarte ikke Gawrys-Klukowski å kopiere, og med kun utgang og +510 Ø/V ved det bordet var det 11 IMP til BAK. BAK lå 5,9 IMP bak før aller siste spill! 

Det er nå det ikke skal komme et helt flatt spill. Kortene som kom opp så ut som et nokså uinteressant delkontraktsspill, men sånne spill jo gi 6 IMP. Eller noen ganger 5 IMP som ville vært 0,9 for lite i dette tilfellet. 

Nord fikk en slags hovedolle her.

Drijver åpnet med 2 ruter som for dem er svake 2 ruter. Det gikk to passer før Charlsen meldte 2 hjerter. Drijver meldte igjen, 2 spar! Det ble korrigert av Brink (syd) til 3 ruter som nord fikk spille.

Charlsen valgte altså å passe i første hånd. Det blir litt i tynneste laget for 1 hjerter, og kortene er ikke riktig håndtype for 2 hjerter (svake 2). Den fine sparen hans er også et poeng, pass gjør at det er mye bedre sjanse for å finne sparkontrakt om makker har den fargen.

Kontrakten 3 ruter gikk en bet, BAK +50. 

For å få fatt i de nødvendige 6 IMP'ene måtte Hoftaniska-Charlsen få inn minst +200 N/S. 

Ved det bordet BAK satt N/S startet med tre passer før Martin Andresen (syd) åpnet med 1NT. Hva som ville skjedd nå om ikke Ø/V melder er ikke godt å si. Men merk at vunnet delkontrakt N/S pluss de 50 fra det andre bordet blir for lite, 4 eller 5 IMP, finalen kanskje tapt med 0,9 IMP! 

Men nå ville Klukowski innpå og sa 2 hjerter. Hoftaniska hadde til en negativ dobling, primært for å finne sparkontrakt. Men hvis han ikke treffer makkeren med spar og han sier for eksempel 3 kløver kan nord si 3 ruter og spille der. Så han hadde en plan, men den behøvde han ikke:

Andresen så ned på monsterkort i motspill og gjorde om doblingen til straff ved å passe. Kontrakten gikk to doblede bet +500, og enda en 11 IMP'er inn! (Merk at +200 ville vært akkurat nok)

To ganger 11 IMP i de to siste spillene i en finale - nesten utrolig.

Kampen ble altså vunnet med 5,1 IMP.

Dette resultatet er en gigantisk triumf for Christian Bakke, Thomas Charlsen, Ole Berset, Bjørn Olav Ekren, Thor Erik Hoftaniska og Martin Andresen.

GRATULERER!

Vi har nylig tullet litt om spilleres alder, unge spillere, veteraner, mellomgenerasjonene og slikt her i bloggen. Forleden fikk jeg en hyggelig melding fra Olaf Torgeir Strand, populært kalt «Laffen» som er en superveteran. Han har ganske sterke meninger om nymotens system og konvensjoner, og sverger til metoder som var populære før, ja jeg vil si for veldig lenge siden. Jeg kan være enig med han i mye, men er vel selv litt mer åpen for mer moderne varianter.

Primærstøtte (4+ trumf) og et klart og tydelig støtteopplegg er en av «Laffen» sine kjepphester. Han fortalte også et artig spill hvor et gammeldags opplegg for slemundersøkelser fungerte bra.

Etter 1 spar – 2NT som for «Laffen» viser minst invitt til utgang med minst fire trumf gikk åpneren naturlig nok på med en sleminvitt. Øst hadde ingen ting å kontrollmelde over 4 kløver, følgelig ingen ess eller konge i de røde fargene. Vest gikk videre med 4NT. Og det var gamle gode Culbertsons 4/5NT hvor 4NT lover kontroll i alle farger og at han har minst tre ess-verdier (essene og trumf konge). Øst kunne da kontrollmelde kløver som vest visste måtte være meldt med kongen (2NT benekter kortfarge i "Laffen" sitt system). Vest gikk på med 5NT som storeslemsinvitt, og han lovte dermed en ess-verdi til. Øst hadde trumf dame og aksepterte storeslemsinvitten: 7 spar!

Vel, det er vel ikke garantert at 7 spar må stå her, men Ø/V hadde i alle fall ganske god kontroll i meldingene.

I turneringen som ble spilt var mange i utgang, noen få i lillleslem, og kun Laffen og makkeren hans var i 7 spar som var nedlegg (trumfen satt 3-1). To hjerter kunne kastes hos øst på kløveren, og vests hjerter 4 trumfes hos øst etterpå. Spilleføringen var over på sekunder.

Som sagt, fordelingen behøvde ikke vært helt slik, og det behøvde som sagt ikke stått 7 spar med disse ressursene (øst kunne for eksempel hatt 4-4-2-3 fordeling, og så fall blir det ikke nok avkast på kløveren). Men historien forteller at det godt går an å få veldig bra kontroll med konvensjoner som mange turneringsspillere i dag ikke hørt om en gang!

Det må nevnes at omtrent den samme informasjonen ville vest fått om paret brukte nåtidens nesten enerådende konvensjon for ess-spørring, Key-Card Blackwood kombinert med etterpå å få beskjed om kløver konge (viser spesifikk konge, så her ville fått øst vist kløver konge).

Det neste spillet ser ut som et oppdiktet «eventyr», men det forekom faktisk i en klubbturnering denne uken. Du sitter syd og er giver med disse kortene:

Tretten kort i to farger!

Ja, det skjer av og til, og i dette tilfellet er ikke den ekstreme fordelingen det eneste spesielle, fargene er knallgode og.

Du har egentlig en sannsynlig slem på egen hånd. Det kan selvsagt være to tapere i spar av og til, men det skal uhyre lite til før det står slem. Og spar konge hos makker gjør at det er veldig sannsynlig at det er tretten stikk.

Hva åpner du med?

Mange liker å åpne med 1-melding med to lange farger og omtrent utgang på egen hånd, men ikke med dette uhyret. Det har dog generelt sett noe for seg. For de første går det når du har crazy foredeling nesten aldri pass rundt sånn at du ikke kommer deg i utgang. For andre blir det litt mer komfortabelt i neste runde når du har fått varslet fra om den ene fargen allerede. Men i dette tilfellet har du nesten slem på egen hånd!

Så dette er en 2 kløveråpning i mitt hode i alle fall.

Da går det 3 kløver fra nestemann, og makker viser verdier med den meldingen du og makker har avtalt for det. Etter innmelding over vår 2 kløver er svarhåndens fargemelding positivt svar og naturlig melding (minst femkorts farge). En kan bruke pass eller dobler for å vise svake kort (for eksempel 0-5 poeng). Noen bruker pass for å vise verdier (5+) og relativt balansert hånd, andre bruker dobler.

Du melder uansett 3 spar, og litt overraskende høyner makker til 4 spar.

Hva nå?

Hvis makker har spar konge står det 7 spar. Hvis han har høynet med støtte uten kongen skal du kun i 6 spar.

Å spørre med 4NT – Key Card Blackwood vil ikke hjelpe i det hele tatt her, for han har helt sikkert ikke tre nøkkelkort (Key Cards, essene og spar konge) siden han kun løftet til 4 spar. Han har neppe to heller, men har han to eller ett nøkkelkort blir det gjetting. Det kan være spar konge han har, men kan like gjerne være at han har ett ess i en minorfarge.

Det blir altså gjetting.

Her er det at en annen steinalder-konvensjon ville løst problemet. Gamle, gode 5NT for å spørre om trumfen. Det lærte jeg om midt på 70-tallet en gang, lenge før Key Card Blackwood ble oppfunnet.

Key Card løser de aller fleste håndtyper, både når det gjelder antall ess og trumfkvaliteten. Men det løser ikke slike eventyrhender.

I dagens bridge brukes et hopp til 5NT som «pick-a-slam» i mange situasjoner hvor man ikke er sikker på hvilken slem som skal spilles og det kan være vanskelig å finne det ut. Det er imidlertid ikke særlig nyttig når vi allerede har avtalt en trumffarge. Så å ha spørsmål om trumffargen som betydningen av 5NT på repertoaret hvis trumffargen allerede er avtalt ville vært glimrende denne uken for de som fikk utlevert denne superhånden. Men om du og din makker innfører det kan det godt gå minst 10-15 år til neste gang dere får bruk for det. Så denne artikkelen er ikke ment for å foreslå at vi bør gå tilbake til gammeldagse metoder. Bridgen har utviklet seg, og spesielt når det gjelder system og konvensjoner er det funnet på mye bra av forskjellige, skarpe bridgehoder de siste 30 årene.

Men altså, 5NT som «Grand Slam Force» (spørsmål om trumfen).

Svarene på 5NT handler kun om topphonnørene i trumffargen (A, K og Q) og er slik når spar er trumf:

6 kløver = trumf dame

6 ruter = ess eller konge i trumf

6 hjerter = ess eller konge i trumf og ekstra trumflengde (så vi kan melde 7 selv om vi mangler damen hvis vi har ti trumf til sammen) 

6 spar = avslag, ingen trumfhonnør

7 spar = to topphonnører i trumf

(Noen brukte 6NT som to topphonnører)

På RealBridge hadde makker kongen tredje i spar og noen verdiløse poeng i minorfargene. Så 7 spar var helt nedlegg, men ingen fant ut av det med sikkerhet. Å melde 6 spar ga derfor nesten 60% score. Det var en del «point-countere» som var kun i utgang. Ett par gamblet 7 spar og ble naturlig nok doblet da den ene motstanderen hadde to ess! Men spilleføringen tok ett sekund, utspillet kom og så «claim». Det ble en fortjent topp til paret som noterte +1770.