Den lokale klubben hadde endelig lagt til rette for vanlig bridgespilling igjen, og det var en spent uheldig engerdøl som entret spillelokalet over et halvt år siden forrige gang. Lokalet var drapert i sprit og klor av forskjellige varianter, bordene var så store at man måtte rope til makker, og avstanden mellom bordene lang nok til å ikke lenger dra fordel av småprat på nabobordet. Å joda, den uheldige engerdøl kunne nok like dette, her var det smittevernfaglige tatt på det høyeste alvor.
Kortene skulle desinfiseres for hvert spill, og dette ble en egen seanse. Et beger med sprit ble nennsomt sendt rundt bordet, og hver enkelt spiller dyppet sine kort forsiktig i spriten. Deretter ble alle korta lagt utover bordet for tørking. Den hyggelige eimen av godt filtrert sprit fra autoriserte produsenter bredde seg rundt bordet. Den uheldige engerdøl hadde kanskje prøvd seg sjøl i faget en gang i hine hårde dager, men da var det ikke ment for utvendig bruk. De dagene var uansett over for lengst, særlig etter den gangen naboen skjøt utedassen i fin bue over på den uheldige engerdøls eiendom. Når lensmann så passerte var det selvfølgelig vår venn som sto igjen med regninga, sjøl om naboen var en reinkarnasjon av Dynamitt-Harry i Olsenbanden, og de lyssky forretningene som foregikk på utedoen var dårlig skjult kunnskap i nabolaget.
Gjennom disen av alkohol kunne den uheldige plukke opp følgende:
Nord åpnet i 1NT, og vår venn prøvde seg med 2 sp. Etter en lengre tenkepause meldte så syd 3 sp, og denne ble alertert som "krav, og spørsmål om hold". Like etter la nord 3NT på bordet, med pass rundt. Så skulle vår venn finne utspillet.
Skulle han spille spar fra topp? Og godspille fargen? Eller skulle han holde forbindelsene oppe med makker, og lure i vei en liten spar? Q102 i hjerter var vel ikke store innkomsten, og øst lurte derfor i vei en liten spar:
Bordet vant utspillet med 10'eren, makker i vest spilte 3'eren og nord 5'eren.
Så går det en ruter til kongen i nord, og ny ruter opp igjen. Når vår venn i øst kaster av en liten spar ber spillefører om en liten ruter fra bordet. Vest kommer inn og frir seg nå i hjerter, som nord vinner med kongen i bordett. Nå kommer ruteress, og den uheldige engerdøl frir seg med en kløver.
Spillefører tar nå også for sine tre kløverstikk:
Kløver-5 fra bordet går til liten i vest og kongen i nord. "Det var da som svarte!". Den uheldige engerdøl måtte nå gå virkelig inn i boksen, og ender tilslutt opp med å gi opp hj-10. Det hadde uansett ikke så mye å si da resten av bordet så ut som følger:
Spillefører kontrer kjekt med hjerteress, knekt og liten. Med ett sparstikk, tre hjerterstikk, to ruterstikk og tre kløverstikk var utgangen i orden. Hadde den uheldige engerdøl i stedet kastet en spar til hadde han blitt innspilt i spar, og måtte ha spilt opp igjen hjerter til spilleførers saks.
Den uheldige engerdøl prøver å komme seg ut av sprit-tåka, og i det fjerner hører han makker dure på: "Hvorfor spilte du ikke bare ut sp-kongen?" Alltid hvorfor, hvorfor, hvorfor. Ja, hvorfor ikke egentlig? Dessverre for den uheldige engerdøl hadde makkeren hans helt rett. Med tre ganger spar ut ville skvisen være brutt. Makker ville fått et ruterstikk, og den uheldige engerdøl kunne bare holde igjen en spar, i tillegg til sitt hold i hjerter, og vente på beta.
Han rister hodet oppgitt, fikk han ikke brått veldig vondt i hodet av all denne spriten som formelig svevde rundt i lokalet?
