Hvis du spiller en trumfkontrakt og setter i gang med trumfen viser det seg av og til at en motspiller vil bli sittende med den høyeste trumfen – mastertrumfen.
Veldig ofte er det slik at det ikke er noen grunn til å gi dem det trumfstikket med det samme, men la dem beholde det. Det sikre stikket vil de jo få uansett, og du behøver ikke spille enda en trumf for å godspille trumffargen din! De stikkene du kan få i trumffargen vil du jo før eller siden få for uansett. Så dette blir motsatt av om du spiller grandkontrakt og jobber med å godspille en lang farge, da må du fortsette fargen og gi bort stikket med det samme slik at du har godspilte stikk i fargen idet du kommer inn igjen.
I grand er det ofte en kamp om å etablere (godspille stikk) før motparten har fått til det samme i den fargen de jobber med. I grandspill kan det selvsagt også være slik man har en haug med stikk som bare kan innkasseres, men det er som oftest slik at å jobbe på med en farge som ikke er gående er riktig spill både for spillefører og motspillerne.
I trumfkontrakt er det slik at å la dem beholde det ene trumfstikket de uansett å få er en slags hovedregel. Det er imidlertid ikke alltid slik. Husk å tenke gjennom hva som kommer til å skje i det videre spillet hvis du lar dem beholde det trumfstikket, eller hvis du i stedet gir dem det stikket med det samme.
Her et to spill som kom like etter hverandre i en lagkamp:
Øst spiller 4 hjerter og får spar konge i utspill fra syd til esset.
Her er det ingen grunn til å vente med å forsøke å ta ut trumfen.
Husk spørsmålet en alltid bør stille seg: kan jeg ta ut trumfen med det samme, eller «må jeg vente med det fordi jeg trenger den til noe annet?» – typisk kan det være å trumfe tapere på den korteste trumfhånden.
Hvis trumfen sitter 3-2 i denne 4 hjerterkontrakten er det et hverdagsspill. Etter å ha tatt ut motpartens trumf gir tre runder ruter avkast for en spar, og spillefører vil deretter tape kun til A-K i kløver, elleve stikk.
Du ser umiddelbart at en spar kan kastes fra øst på det tredje ruterstikket, men det haster ikke siden du ikke har tenkt å slippe dem inn tidlig. Det er ingen grunn til å starte med ruteren først!
Du går på trumfen. I andre trumfrunde oppdages imidlertid at syd har krav på trumfstikk. Det er ingen grunn til ikke å ta en tredje trumfrunde likevel. Etter tre store trumf sitter syd igjen med trumftieren – mastertrumfen – og den må han få for før eller siden.
Bør du gi han det stikket nå?
Nei.
Hvis du gjør det får jo forsvaret ett sparstikk, to i kløver og hjerter 10.
Du må bli kvitt spartaperen, så nå haster det litt. Du kjører i gang med ruter og rekker akkurat å få kastet spartaperen når det sitter slik:
Merk at om du helt unødvendig stopper trumfspillet etter to runder hjerter blir det bet. Du kanskje får litt panikk og tenker at «jeg må bli kvitt spartaperen» og feilaktig lar syd beholde 10-x i trumf og kjører i gang med ruterstikkene. Da blir det bet idet du spiller tre runder ruter og kaster spar, fordi syd stjeler i tredje ruterrunde med den lille trumfen. Så spiller forsvaret to store kløver – og de har tre stikk i alt – før nord spiller enda en ruter som gir syd to trumfstikk totalt fordi han får høyning for hjertertieren som da er singel.
Å ta tre runder trumf, så først spille ruter er her vel hva de fleste ville gjort, og det er selvsagt riktig spilt. Så dette spillet var vel greit og logisk, det var bare å la syd sitte med det ene trumfstikket han må få uansett.
Men det er ikke alltid det er riktig å la motspilleren sitte med «mastertrumfen» sin. Her er en kontrakt som ligner på den forrige, men ikke helt.
Du sitter nå syd og skal spille 4 spar med hjerter 10 i utspill fra vest til nords ess. På trumfesset kommer damen på fra øst, og nok en runde trumf bekrefter sitsen du allerede hadde en mistanke om, vest har krav på trumfstikk for tieren fjerde. Også her er det ingen grunn til å vente med den tredje trumfrunden, så knekten spilles. Vest sitter igjen med et sikkert trumfstikk.
Bør du også i dette spillet la motspilleren sitte der med mastertrumfen?
Nei, selv om spillene ligner litt på hverandre er konklusjonen stikk motsatt i dette spillet.
La oss si du lar vest beholde for trumftieren og går i gang med ruterstikkene. La oss si vest trumfer tredje gang. Da blir det fjerde ruterstikket liggende der borte på bordet uten inntak!
Om vest spiller kløver eller hjerter etter å ha trumfet i tredje ruterrunde spiller ingen rolle. Spillefører ender med å tape tre kløverstikk med denne sitsen, og sammen med trumfstikket blir det en bet.
Her kunne spillefører telle ti sikre stikk: 5 i spar, 1 i hjerter og 4 i ruter = 10. Men han fikk altså ikke tak i det fjerde ruterstikket.
Løsningen i dette spillet er å gi bort stikket til vest sin mastertrumf i fjerde trumfrunde fordi da kan ingenting stoppe spillefører fra å få fatt i sine stikk.
Det er mulige noen ser på kløveren som litt skummel. Det er den ikke fordi nord har tieren. Denne kløverkombinasjonen er en stopper uansett så lenge forsvaret ikke kan få gjennomspilt kløveren to ganger.
Hvis du gir vest for spar 10 i fjerde trumfrunde kan/vil vest spille kløver, men spiller han liten kløver legger du tieren. Øst vinner med knekten, men nords kløver K-x er nå beskyttet.
Om vest idet han er inne på spar 10 i stedet skifter til kløver dame dekkes med kongen og esset vinner stikket. Da har kløver 10-x blitt til den «nye» K-x siden forsvaret kun har knekten som er høyere, og 10-x er beskyttet siden vest ikke får komme inn igjen.
(Ja, det er riktig at kontrakten kan betes med kløver dame i utspill. Det går i så fall dame, konge ess i kløver, og da må øst for å bete ikke falle for fristelsen å ta for knekten for å gi vest en stjeling da det i så fall blir i bytte med det trumfstikket de uansett ville fått, og det blir siste stikket de får. Øst må i andre stikk skifte farge. Gjør han det får ikke spillefører tak i stikkene sine før forsvaret får ett trumfstikk og to kløverstikk til i tillegg til esset i første stikk. Det motspillet er imidlertid nokså vanskelig, og å spille ut hjerter 10 er også veldig normalt.)
