Er du kjent med begrepet goulash bridge? Når man spiller goulash, blir ikke kortene verken stokket ordentlig eller delt ut ett og ett. Derfor blir det mange helt ville fordelingshender og selvsagt store svingspill. Slike fordelingsuhyrer kan forekomme i normal bridge også, men sjelden. Dagens spill ser unektelig ut som et goulash spill, men kortene var faktisk delt ut på normal måte i New Zealand Social Distancing Teams på BBO denne uken.

Blair Fisher satt syd og skulle finne en åpningsmelding med den temmelig uvanlige 9-4-0-0 hånden.

Hva ville du åpnet med?

Kanskje enkelt og greit 4 spar? Du har ett stikk eller to for mye for den meldingen, men hva er alternativet? 1 spar eller kanskje 5 spar? Noen liker å passe med slike “syke” hender, og jeg skal ikke påstå hva som er best strategi.

Blair forventet ville hender rundt bordet og klinket til med 6 spar I første hand i sonen mot motparten utenfor, en uvanlig melding må man kunne si! Ok, det kan godt være fem doblede bet rett ned hvis makker ikke har noe i det hele tatt å bidra med i majorfargene, og hvis han har verdier i minorfarge kan det ble fryktelig. På den annen side kan motparten godt ha en veldig høy kontrakt, hvem vet.

Hva betyr en åpning med 6 i farge?

Å finne et makkerpar med klar avtale for det blir vanskelig. Kanskje en sånn åpning bør bety at man har omtrent elleve stikk på egen hånd, og en hånd som er helt umulig å melde etter vanlige metoder. Det er dog lite sannsynlig at en klar avtale på dette er særlig nyttig, hvis det kommer opp så kan det godt hende det er i 2040!

Hvordan i all verden skal motparten forholde seg til en slik melding?

Michael Cornell (West) er «the grand old» man i NZ bridge, og han har nok sett det meste ved bridgebordet. Her var han veldig usikker, sa han, men han tok syds åpningsmelding på alvor og meldte 7 kløver. Da sa nord 7 spar, og etter to passer ga Michael opp og passet, og fokuserte heller på å finne et utspill enn å doble 7 spar.

Å ha to ess mot slem skjer av og til, men to ess mot storeslem? Å spille ut esset i den korteste fargen har størst sjanse for ikke å bli trumfet, og Michael prøvde ruter ess. Slik så hele spillet ut:

Øst var Cornells kone Vivien, og hun sa etterpå at hun liksom forsøkte å finne knappen for å melde 8 kløver. Om det var lov ville det vært en god stamp, for 7 spar stod. Fisher trumfet god ruteren, og etter hvert ga to godspilte ruter hos blindemann avkast for to hjerter, +2210!

Utspill i majorfarge er litt bedre. Spillefører må trumfe fire ruter for å godspille de to siste, og da må han også ha enda ett inntak til nord for å hente ruterstikkene. Ruterutspillet hjalp derfor litt på, men 7 spar står uansett utspill.

Ser du hva de viktigste kortene er i dette spillet?

Syds spar 2-3-4 og nord spar 5!

For å godspille og hente ruterstikkene behøves altså fem inntak i alt. Det er to i hjerter, og nords spar kan gi tre inntak. Hvis det spilles ut en majorfarge går ett inntak med det samme. Det går bra likevel om syd beholder en lavere trumff en nords femmer.

La oss si vest spiller ut hjerter til esset. En ruter trumfes høyt, så trumf til kongen og nok en ruterstjeling. En andre ruterstjeling tas fulgt av spar til åtteren før en tredje ruter trumfes. Syd må altså ha igjen en av de minste trumfene. Så, for å planlegge for «the grand finale» kan det spilles hjerter til den siste honnøren, og en fjerde ruterstjeling (høyt) tar med Ø/V sin siste ruter. To ruterstikk er godspilt. Til slutt spilles elegant spar 2 til nord spar 5 idet spillefører «claimer» med kommentaren: kaster to hjerter på ruterstikkene. For en avslutning på en storeslem vinnes med to ess hos motparten!

Fisher stjal ruterutspillet med spar 10, en god vane for å beholde mulige inntak til den andre siden når man har råd til å trumfe høyt. I dette tilfellet behøvde han imidlertid ikke gjøre det da ruterutspillet satte i gang akkurat det ruterspillet spillefører ønsket å gjøre selv.

Ved det andre bordet åpnet syd med 4 spar. Idet motparten var i 6 kløver doblet nord. Da syd kanskje litt tivlsomt (?) valgte å spille motspill ble det fattige +300 til N/S, og da ble spillet tapt med 18 IMP.

Forleden ble en historie om 3 grand doblet og redoblet fortalt her i bloggen. I det tilfellet var det Zia som måtte notere -1000 da den redoblede utgangen føk hjem. Det skjer faktisk ikke sjelden at utspillsdirgerende dobling mot 3NT ender galt og det blir et tilfelle av "Operasjonen var vellykket, men pasienten døde". Eller for å si det slik, dobleren får den fargen i utspill som han ber om, men kontrakten står likevel. Her skal du få se nok et sånt spill.

Det er jo sånn at når man dobler 3NT for utspillet bør man ha en veldig god farge. I dette tilfefllet fra ALT INVITATIONAL MIXED TEAMS på BBO opplevde nederlandske Sjoert Brink at fargen hans var for god!

Først en meldesituasjon som har mest med stil å gjøre, og begge alternativene kan godt fungere.

Hvis du spiller med standard system åpnes med 1 kløver. La oss si du får 1 hjerter i svar. Hva melder du nå?

Det går an å si 1 spar, men for mange er dette en enkel hoppmelding til 2NT i andre melderunde for å vise 18-19 balanserte. Da vil man måtte ha en metode for å finne en eventuell spartilpasning, for eksempel et opplegg med Check-Back. Det er imidlertid enkelte steder i Europa man melder 1 spar i andre melderunde med slikt. Det ble hva nord gjorde, og over 1NT fra svarhånden sa nord 3NT. Da doblet Sjoert Brink (øst), og ingen hadde noe å tilføye.

Siden Brink ikke hadde noen melding over 1 kløver, men likevel tillot seg å doble 3NT måtte han har god kløver. Chrstina Lund Madsen spilte lydig ut kløver, og hele spillet så slik ut:

N/S hadde på et vis fått 3NT på feil hånd, men det viste seg at syds kløver 8 var stor nok til at det ikke var noen fare på ferde. Hvis vest hadde hatt en større kløver enn åtteren ville det kortet kommet ut, og forsvaret hadde startet med fem kløverstikk. Fargen Brink doblet med var altså for god, for bytt for eksempel kløver 9 med vests kløver 4 så blir det bet på direkten hvis nieren spilles ut. Og i slike tilfeller er "regelen" å spille ut sitt høyeste kort i den fargen dobleren ber om utspill i.

Siden Christina kun hadde kløver 4 på topp kunne spillefører slippe kløverutspillet til øst, og nords konge var en stopper. Brink forsøkte spar tilbake, og vest som hadde 4HP kunne jo på en heldig dag hatt spar ess. I så fall ville det blitt to raske bet doblet, men nå var det elleve enkle stikk, N/S +1150!

Ved det andre bordet spilte syd 4 hjerter. Etter spar ut dukket spillefører en hjerter til øst, og dermed fikk spillefører elleve stikk i utgangen på 4-3 tilpasningen. Det var sikkert litt skuffende å se at +650 ga 11 tapte IMP.

I ALT INVITATIONAL MIX på BBO vant lag PEPSI finalen mot Lag MELTZER. Vinnerlaget PEPSI var preget av østeuropeere, mens MELTZER bestod av amerikanske og franske spillere.

ALT-turneringene har blitt populære både blant både spillerne og tilskuere. En ny ALT-turnering starter allerede kommende uke.

I finalen kom et spill som ble fortalt i bulletinen av Marc Cantor. Han brukte overskriften «Don’t Panic».

Det er ikke uvanlig at hvis det sitter veldig skjevt får mange spillere panikk. De beste tar det mer med fatning og innser at det blir ofte nesten enklere å vite hvordan det må spilles hvis en for eksempel vet om en fryktelig skjev trumfsits. Da er det mest om å gjøre å stille noen forutsetninger om hvordan resten må sitte for at det skal kunne gå bra.

Pepsi (Jacel Pszcola, opprinnelig fra Polen, men bosatt i (USA) var i 4 spar som nord. Øst spilte ut makkerens farge, hjerter. Vest stakk med damen og fortsatte med kongen som nord trumfet. Det så ut som et uinteressant spill i ett sekund, eller to, men trumf til esset i tredje stikk avslørte at trumfen satt 5-0. Nord var allerede blitt kortet en gang og øst hadde nå en trumf mer enn spillefører. Det var ingen grunn til panikk for det!

Det er bra nivå i disse ALT-turneringene, og 4 spar ble vunnet ved begge bordene. Her er hvordan Pepsi spilte:

Etter en runde trumf fortsatte han med ruter ess og ruter til damen. Øst fulgte begge gangene. Nå var resten barnemat for lagkapteinen på vinnerlaget. Han spilte spar til finesse med nieren fulgt av ruter konge som øst måtte trumfe, og dette var blitt situasjonen:

Øst trumfet altså i tredje ruterrunde og spilte mer hjerter. Det stikket lot Pepsi vest vinne idet han selv kastet kløvertaperen sin. Kløverskift fra vest ble vunnet av nord før han spilte spar til kongen, kløver til nord og tok ut østs siste trumf.

Vest burde kanskje fortsatt med en fjerde runde hjerter idet han ble forært hjerterstikket i fargens tredje runde. Det går bra likevel. Da setter nord i trumftieren, og øst blir fanget samme hva hun gjør. Hvis hun legger i trumfknekten stjeles over med syds konge, så kløver til hånden og østs siste trumf tas ut med damen før en kløverhonnør og ruter 8 vinner de to siste stikkene. Hvis øst ikke stjeler i fjerde hjerterrunde, men heller forsøker effekten av å kaste en kløver vinner spar 10 stikket mens ruter 7 forsvinner fra syd. Avslutningen blir da A-K i kløver før de to siste store trumfene blir brukt til kryss-stjeling mens øst må trumfe under!

I noen meldingsforløp er det nokså tilfeldig hva som er riktig avgjørelse. Valget mellom to meldinger kan være omtrent som mynt eller krone. Hvem vet hva som er ritkig?

Svar: Ingen.

Det handler imidlertid om å gjøre det som man tror oftere blir riktig i det lange løp med den typen kort, så får det heller være at det ble galt i et enkelt spill. En typisk situasjon er når man har åtte korts tilpasning i en majorfarge og ellers to balanserte hender.

Her er et sånt spill fra en lagkamp mellom Kina og et australsk lag på søndag.

SYD

Syd ved begge bord åpnet med 1NT (15-17). Makkeren overførte til 2 hjerter og foreslo 3NT. Du vet dere har åttekorts tilpasning i hjerter, men er det riktig å ta ut i 4 hjerter, eller sier du pass på 3NT?

Ingen kan vite med sikkerhet hva som er riktig. Jeg tror imidlertid det oftere er riktig å passe med denne flate hånden. Det behøver selvsagt ikke være best i 3NT. Makker har imidlertid bare foreslått 3NT, og han kan godt ha en dårlig dobbelton i spar eller kløver, eller tre små i en av de fargene. Men er 4 hjerter noe særlig bedre da? Det er ikke sikkert nord har 5-3-3-2 fordeling en gang. Likevel, sjansen for at 3NT er minst like bra som 4 hjerter må være ganske stor, og det kan godt være at det er soleklart bedre i 3NT også, for eksempel om det er fire topptapere, men likevel ni stikk i grand.

De to NZ-landerne Mill-Coutts (begge er bosatt i Australia) havnet i 4 hjerter. Nå som du ser alle kortene, hvilken kontrakt vil du ønske å være i med dette?

Igjen: Hvem vet? Men det må nok være større sjanse i 3NT.

Hvis spar dame er en stopper er det sjanser i begge kontraktene. Men hvis sparen sitter 5-2 går 3NT fort bet om det kommer spar ut. På den annen side, hvis Ø/V har hver sin topphonnør i spar står ikke noen av de to mulige utgangene, men utgang må jo meldes med 25HP til sammen.

Ved det andre bordet prøvde Kina sitt N/S-par 3NT, og det var vinnende utgang i dette tilfellet:

Mot 3NT kom spar ut, og da det satt heldig var spar dame en stopper. Ikke bare det, sparfargen satt 4-3, så selv om de fortsatte med spar kunne de ikke få tatt mer enn tre sparstikk totalt, og for kløver ess. Spillefører fikk 1+5+1+2=9 stikk, +400.

I 4 hjerter var det håpløst selv om spar dame ga stikk og forssvaret ikke kunne få sparstjeling i fargens tredje runde. Ø/V måtte få for kløver ess, og da var eneste sjansen for ti stikk at ruterfinessen gikk bra. Da den røk ble det en bet, og spillet ga 10 IMP til Kina som tok ledelsen i kampen og ledet ganske lart til det gjenstod tre spill. En fin sluttspurt av australerne gjorde at de likevel vant kampen med 5 IMP.

Personlig så holder jeg med kinserne i det spillet. Å satse på 3NT med slikt er ganske ofte det beste. Men for all del, hvem vet...

Gårsdagens ekstreme spill kunne ha vært fra goulash bridge, men var ikke det. Den historien gjorde at jeg kom på et av de villeste spillene jeg noen gang har vært med på. Det kan nesten se ut som en konstruksjon, men det er en sann historie som skjedde like etter jeg flyttet til New Zealand. Jeg spilte i en lagturnering i Australia med Jane Dawson fra Sydney, og det var første gang vi spilte sammen.

Har du hørt om BIDDING PADS?

Det brukes noen steder her nede og visstnok enkelte steder i Asia også. I stedet for meldebokser brukes en spesiallaget notatblokk hvor spillerne skriver inn sin melding. De første gangene man bruker det kan det være forvirrende, og jeg har notert at ikke bare jeg surret litt med det her, men besøkende bridgevenner fra Skandinavia har ofte litt problemer i starten.

Bruken av bidding pads fikk betydning i dette spillet hvor jeg satt syd:

Jane Dawson (nord) åpnet med 1 hjerter og jeg sa 1 spar før hun kom tilbake med 4 spar.

Hva nå?

Det var et nytt makkerskap, og jeg var usikker på hennes stil når det gjelder hopp til 4 etter kun et 1-over-1 svar. Uansett måtte det være muligheter for slem. Å spørre med 4 grand (Keycard Blackwood) er ikke anbefalt med renons, men for å forsøke å gjøre det enkelt sa jeg likevel 4 grand. Da snudde de tre andre spillerne seg mot meg og sa i kor:

“Hang on!”

Vent litt, meldingsforløpet så langt var ikke akkurat sånn som jeg trodde, bruken av bidding pad hadde forvirret meg. Meldingene hadde startet slik:

Problemet med de der pad’ene når du er uvant med det kan være at noen ganger overser motpartens meldinger. Og det var akkurat hva som hadde skjedd, så min 4 grand var en utilstrekkelig melding. Turneringsleder fortalte en lett rødmende (kledelig får jeg håpe) GeO om reglene, og en mulighet var å melde en hvilken som helst tilstrekkelig melding, men da måtte makker passe. Jeg tok derfor en liten sats og sa 6 spar. Meldingene var ikke slutt, og det gikk:

Begge doblet!

For et kaos, og jeg hadde startet det. I gamle dager var regelen slik at om begge doblet kunne spillefører velge å spille udoblet, en regel jeg aldri helt forstod. Om begge har mistro til sluttkontrakten virker det litt brutalt at de ikke skal få lov å doble når begge ønsker å gjøre det! Den regelen ble endret på et tidspunkt, og i vårt tilfelle ble kontrakten 6 spar doblet.

Vest hadde ett ess og trumfkongen, og øst satt med to ess! Så dobling var forståelig, men slemmen med 19 HP til sammen sto som et segl! En trumffinesse måtte tas, og både hjerter- og kløver ess kunne presses ut mot trumf. Forsvaret fikk kun ett stikk i ruter, +1210.

Etter dette følte nok motparten seg temmelig ranet, og jeg sa ikke et ord før vi hadde forlatt bordet. Da sa jeg til Jane:

«Bra jeg ikke fant ut om antall keycards, for da ville vi neppe meldt slem med kun ett av fem»

Jane: «Who needs keycards».