Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om Per Bjerkans alt for tidlige bortgang. Han hadde slitt litt med en blodåre til hjertet deler av det siste året, men det var tatt hånd om, og begge hans store fritidsinteresser, bridge og turgåing, var i full gjenge igjen. Det var derfor sjokkerende å høre om ulykken som skjedde på en av hans utallige toppturer i norsk natur. Han hadde som mål å bestige alle topper over 2.000 meter i Norge, og mange av turene var i følge med hans datter, Sigrid. Hun ble også etter hvert jevnlig hans makker ved bridgebordet, og de deltok på flere turneringer sammen.

Per var en merittert bridgespiller med spesielt 1980 som et godt år, da ble det både EM-tittel for junior sammen med Tor Helness, Lars Eide, Glenn Grøtheim, John Kåre Schjelderupsen og Geir Olav Tislevoll, i tillegg til Norgesmesterskapet for junior sammen med Glenn Grøtheim. Og selv om han etter hvert prioriterte sosial bridge fremfor konkurransebride, ble det mange sterke resultater i årene som fulgte også.

Vi som har vært i bridgemiljøet i mange år kjenner Per som en rolig, stødig og svært dyktig spiller. I tillegg var han svært beskjeden når det gjaldt egen innsats ved bridgebordet. Det var ikke få ganger etter en lagkamp man hørte ham rose lagkameratene for gode resultater, mens butleren fortalte hvem som egentlig løftet laget. Og på klubbkveldene i Norrøna kunne både rutinerte og urutinerte spillere med Per som makker nesten alltid se frem til å kjempe om medaljene.

For meg personlig ga det bridgen en ekstra dimensjon da jeg for rundt 25 år siden begynte å bli invitert til privatbridge med Per som deltager. Da følte jeg at tiden som nybegynner var over, og første kvelden med mere pluss enn Per var en fjær i hatten. Selv etter 25 år med disse lagene var det like moro når man en sjelden gang klarte å slå Per.

Per vil bli dypt savnet i vår klubb, og av med- og motspillere som har konkurrert med Per gjennom mange år. Våre kondolanser og tanker går til hans familie og venner som mistet Per alt for tidlig.