Hvorfor skjer det så ofte at bridgespillere glemmer konvensjoner og spesielle avtaler de har? Hva kan vi gjøre med det?

Egentlig er det for de fleste ikke så mye å huske på når det gjelder avtaler de har med sin faste makker. Mange har mye mer å huske på i dagliglivet, i jobbsammenheng osv., og da tror jeg ting glemmes sjeldnere? I bridgen er det tydeligvis vanskeligere. Til stadighet hører man spillere si: "Sorry makker, jeg glemte den avtalen", og dermed har han ikke sjelden påført makkerparet et stygt tapsspill.

Når vi spiller bridge har vi mange ting å tenke på, ikke bare avtalene vi har, men vi skal vurdere situasjoner både i motspill, spill og meldinger. Vi skal spille ut, følge med godt på hva som skjer, telle osv., og du sitter og spiller under press hele tiden. Vi er redde for å gjøre feil, og da skjer nettopp det - feil - og det paradoksale er at vi ikke sjelden får dårlige spill pga. av vi har en god konvensjon på reperotaret - fordi vi glemte hele greia!

Siden det er slik er det en påstand som har noe for seg at vi heller enn å lesse på med konvensjoner bør gjør det enkelt i systemveien. Da får vi i alle fall ikke dårlige spill pga. av at vi glemmer vårt eget system! Men dette blir en balansegang. Vi vil jo også gjerne ha et bra system og gode redskaper for å kunne løse forskjellige meldeproblemer på en god måte. Og her ligger kanskje nøkkelen til å huske avtalene bedre, tenke på at konvensjonene er REDSKAPER, tenke på hvilken nytteverdi redskapet har!

Å huske det vi har avtalt blir lettere om vi idet noe nytt blir innført fokuserer på HVORFOR vi ønsker å bruke det. De fleste pugger systemet omtrent som en lang rekke tyske preposisjoner som skal styre dativ, men det er ikke optimal læring. I stedet for å pugge bør vi tenke godt gjennom HENSIKTEN med konvensjonene, og problemene i meldesituasjonene de er ment å løse.

I mange makkerpar er det en av spillerne som er mest systeminteressert. Han eller hun foreslår en rekke ting, og makkeren som jo ikke vil være negativ svarer: "Ja, det kan vi godt bruke". Ofte får han overlevert en haug med notater, kanskje ei systemblekke, og den må han lære seg. Pugge! Så han pugger. 

Pugging er ikke beste måte å lære seg system på. Mye bedre er det hvis begge i makkerparet deltar i utformingen av systemet, at begge går gjennom de konvensjoner som vurderes innført. Da bør det ikke bare gås gjennom hva meldingen betyr, men HVORFOR, HVORDAN og HVA.

Hvorfor innfører vi det her?

Hvordan fungerer konvensjonen, hvordan brukes den best mulig (og da ikke glemme "følgemeldinger", dvs. hvordan går meldingene etter den første eller andre meldingen)?...og...

Hva er det vi ønsker å dekke med konvensjonen?

Idet vi innfører noe nytt i systemet må altså BEGGE i makkerparet sørge for å få en god forståelse av hva slags kort det som innføres er ment å dekke. Da blir det lettere å huske!

For mange av de vanligste konvensjonene er dette ganske enkelt, og de konvensjonene blir heller ikke så ofte glemt. For eksempel bruker vi Stayman for å finne majortilpasning, Blackwood (eller Key Card) for å unngå å melde slem når motparten har to kjappe stikk (for eks. to ess) osv.

Men etter hvert som vi innfører mer og mer blir det mange konvensjoner som vi av forskjellige grunner bare blir enige om å bruke uten å gjøre godt nok grunnarbeide. Kanskje er det en god spiller i klubben som foreslår noe som han synes er bra. Kanskje ser vi på BBO at Brogeland-Lindqvist bruker en konvensjon som ser glimrende ut. Så innfører vi de tingene...

Men ofte blir det nye bare stående på systemkortet, kanskje lenge, til det plutselig kommer i bruk, og da er det ikke sjelden at en (eller begge) i makkerparet glemmer avtalen med tapte poeng som resultat. Vi taper altså poeng fordi har innført noe bra i systemet - et stort paradoks!

Hvis vi før vi begynner å bruke det nye sørger for å bli sikre i hvorfor vi innfører det, og forstår hvilke kort og meldesituasjoner dette gjelder, er det mye lettere å huske det idet det oppstår.

Jeg skal gi et par eksempler fra en treningsgruppe jeg jobber med, åtte bra spillere som er ganske erfarne. I to spill på rad ble det noen nitriste misforståelser pga. av avtaler som ble glemt. 

Støttedoblinger

Det første dramaet oppstod ved at noe så vanlig som støttedoblinger, en variant veldig mange bruker ble glemt.

Støttedoblingene dekker EN spesiell situasjon; når åpneren har anledning til å høyne svarerens majorfarge etter 1-over-1 svar, eller åpneren kan doble innmeldingen.

Støttedobling skiller da støtten fra den direkte støttemelding til 2 ved at doblingen viser trekorts, direkte støtte viser fire. Fordelen er at svarer umiddelbart får vite hva slags støtte han har til fargen sin, og det kan være viktig for eksempel om motparten melder mer, og svareren vurdere å konkurrere videre. 

Hvordan kan ganske erfarne spillere glemme slikt?

Det skjer fordi de bruker opplysende doblinger i mange andre situasjoner, og situasjonene blir blandet sammen.

Meldingene gikk (vest giver, alle i sonen):

Spilleren på vest sin plass tenkte (korrekt nok) at her bør jeg melde en gang til over innmeldingen 2 ruter. Men 2 spar er vel i overkant, for det blir oppfattet som reversmelding. Men hva kan være bedre enn å doble opplysende og få sparfargen på banen?

Så han doblet, men det var bare det at makkerparet hadde avtalt støttedoblinger, så makkeren oppfattet doblingen som trekorts hjerter. Da øst videre i meldingsforløpet insisterte på hjerterkontrakt trodde vest, som aldri innså feilmeldingen sin, at øst hadde en skikkelig lang hjerterfarge. Dermed lot han øst få spille 4 hjerter doblet. Slik så Ø/V sine kort ut sammen:

Å spille 4 hjerter doblet ble selvsagt ingen fest, og det endte med tre doblede, -800. 

Meldingene i dette spillet bør være ganske enkle. Vest bør melde en gang til over 2 ruter, og han sier best 3 kløver. Nå spør øst om ruterstopper med 3 ruter, og da makkerparet ikke har stopper i den fargen unngår de 3 grand. De blir spillende 4 spar, eller 5 kløver. Begge deler er utganger som står, og da Ø/V ved det andre bordet kom i 4 spar og noterte +650 kostet forglemmelsen 15 IMP.

Like etterpå gikk meldingene:

Syd satt med 12 hp og K-Q femte i ruter, og automatisk meldte han 3 ruter. Da var det spillet ødelagt for N/S, for de hadde innført såkalt Transfer-Lebensohl (Rubensohl) etter innmelding mot egen 1NT. I den konvensjonen brukes overføringer på tre-trinnet, og dermed viste syds 3 ruter hjerterfarge! Nord meldte 3 hjerter, og da syd hadde trekorts farge der og singelton i spar meldte han 4 hjerter. Dermed "fant" makkerparet 4 hjerter på tre-to tilpasning, ingen festaften det heller.

Så hvorfor ikke heller spille enkelt uten alskens fikse ting på systemkortet? Jo, som sagt er det endel å si i favør av det. Men det er noen konvensjoner som har veldig mye for seg og vil gi oss mange ekstra poeng - bare vi husker dem...

Men hvis vi innfører slike ting må vi forsikre oss om at vi skjønner behovet for konvensjonen, og forstår hva meldesituasjoen behøver for lettest å kunne løses bra. Gjør vi det vil begge lettere kunne huske avtalen når situasjonen oppstår.

Transfer-Lebensohl (Rubensohl)

Denne konvensjonen brukes altså idet motparten har meldt inn over vår 1NT. Opplegget er at vi på tre-trinnet bruker overføringer. Det medfører to soleklare fordeler:

- Overføringen sørger for at grandåpneren blir spillefører om vi skal spille med svarers farge som trumf.

- Svareren får både meldt med sin farge når han har sterke nok kort til utgang og når han har bare til å invitere.

Dette er en konvensjon som pga. av de nevnte fordelene anbefales varmt fremfor i slike meldesituasjoner å melde naturlig.

I helgen kom et spill i en lagturnering som viste med all mulig tydelighet hvor god denne konvesjonen kan være:.

Da øst meldte inn 2 spar meldte syd 3 hjerter som naturlig og krav. N/S holdt seg unna slem, og endte i 4 hjerter. Det var bra siden slem spilt av syd går raskt bet med to sparstikk til Ø/V.

Men slem er i praksis nedlegg spilt av nord. Hvis N/S hadde spilt med Rubensohl ville meldingene ha startet slik:

 
3 ruter viser altså minst femkorts hjerterfarge og minst styrke til en innvitt. Nord viser da tillegg med 4 hjerter, og syd vil vurdere slem. Beste melding er kanskje 5 kløver - kontrollmelding - da settes fokus på manglende sparkontroll. Nord har sparkontroll så lenge han er spillefører, og han bidrar med 5 ruter - kontroll i ruter. Syd kan kanskje melde slemmen nå, det er dog hardt meldt, denne gangen til en meget god kontrakt. Etter tradisjonelle metoder med ny farge som naturlig vil 3 hjerter ødelegge N/S sine sjanser til å kunne melde og vinne 6 hjerter. (merk at 6 hjerter er bedre enn 6 grand siden trumfkontrakten kan vinnes selv om kløveren sitter 4-1)

Så her i denne artikkelen sier jeg kanskje litt vel mye "ja takk, begge deler"?

"Gjør det enkelt, ikke bruk alt for mange konvensjoner"

Og samtidig snakker jeg varmt om noen konvensjoner...

Og joda, vi må vel forsøke å tenke flere ting samtidig i denne sammenhengen. Vi ønsker selvsagt å bygge et godt system samtidig som vi vil ha det såpass oversktlig at vi unngår å glemme avtalene våre. For at systemet skal bli bra nok bør vi nok innføre enkelte, gode ting...

Mitt tips blir:

Hvis noe nytt innføres, bruk god tid til ikke bare å lære hvordan konvensjonen fungerer, men også for å finne ut hvilke meldesituasjoner dette gjelder, og håndtypene som konvensjonen skal løse.

Hvis den jobben gjøres bra nok blir det mye enklere å huske avtalene våre.