Av Thomas Charlsen
Hei Snorre,
Leser dine to fantastiske innlegg på
bridge.no angående de to skandalesakene, tapet for Boye og Espen må føles enormt surt og urettferdig for dem.
Jeg har selv opplevd å rykke ut i to kvartfinaler nå i vår/sommer på det som oppleves tilsvarende tilfeller, jeg kan love deg at det ikke er moro.
Likefult er lovverket en del av bridgespillet, og de som kan denne delen av spillet, vil uten problemer kunne skaffe seg mange «ekstra» imps i løpet av en sesong. Ofte, som i den nevnte kampen, er det små marginer som skiller. Hva er galt med å ta de marginene man er berettiget til ? Vi lo av utlendingene som kalte norsk langrenn for juks, fordi vi hadde bedre utstyr (les smurning)enn konkurrentene. Det var jo opplagt lov i henhold til norsk etikk og moral.
Når det gjelder bridge er vi norske i en særstilling; vi vinner absolutt ingen appeller internasjonalt. Mener å huske at Geir H. fortalte at han ikke kunne huske å vinne en eneste en de siste 20 årene. Heldigvis er Tor og Geir så gode at de tar det igjen i resten av spillet!
Kanskje er vår rettsoppfatning her i nord rimelig annerledes enn resten av verden ? Eller kanskje burde vi satt oss inn i regelverket og «utnyttet» dette på like god måte som en del utlendinger ? En ting er sikkert, det er i hvert fall ikke en ulempe å sette seg inn i lovverket. I denne sammenhengen er vi norske dessverre født med en sterk rettferdighetssans, hvor vi heller baller oss inn i en diskusjon om vi ikke burde løst feilinformasjonen likevel. Vi skal liksom være 100 % skadelidende eller så droppes stort sett TL. Og om man ikke er 100 % og roper på TL- ja da får man jammen som hatten passer av bl.a. enkelte journalister.
Når det er sagt, på toppnivå er det viktige å vinne enn å delta. Slik er det heldigvis ikke for de aller fleste bridgespillere, som finner glede i vår gentleman sport. Dog, kombinasjonen av store pengebeløp og prestisje gjør at noen alltid vil forsøke å maksimere sine sjanser med TL mm. Slik er det i all idrett/konkurranse. Jeg har i begge mine tilfeller i vår mottatt innrømmelser fra motparten (som opplagt ville endret resultatet), men når man skal gjengi sannheten ovenfor dem som dømmer så blir historien en annen. Man får liksom følelsen av at noen vet hvordan de skal tilpasse diskusjonen. Trist, men det er bare til å bli vant til det på dette nivået, selv om det gjelder kun de færreste.
Ellers har jeg ingenting til overs for å begynne å ta opp gamle juksebeskyldninger mot Schwartz- Fischer. Hva har det med disse sakene å gjøre ? Hva er poenget ditt ?
Det er sikkert ikke verre nå enn hva det var med tidligere lagkamerater, uten at jeg vil antyde noe som helst. Dessuten er det ingenting med disse spillene som har noe med juks å gjøre.
Begge alerterte i første spillet, så her hadde de opplagt en klar avtale som ble forpurret av at motparten ikke hadde klar avtale. Hvorfor skal de bli straffet for det ? Det andre spillet er det selvfølgelig «latterlig» at man ikke får gjort om scoren. I motsetning til mange deler av bridgelovverket har man her en klar regel som man må forholde seg til og det dømmes likt konsekvent. Som den solide journalist/blogger du er, kan sikkert du også finne ut begrunnelsen for at lovverket for det andre spillet er som det er. Det eneste jeg kan love deg er at det ikke er så lett som det kan se ut til ved første øyekast.
Med ønske om en fortsatt skandalefri bridgesesong!
Thomas
