NBF har ingen gullgruve å hente penger fra. Derfor må hver krone som brukes, veies, smakes på og gå noen runder i hånda før den kan settes i omløp. Dette betyr at det må gjøres prioriteringer hele veien og det vil alltid være diskusjon rundt de valgene som gjøres.
Det er lett å sitte her i Kristiansand og si at den krona skulle heller gått den veien, mens en annen krone skulle blitt værende på bok. Likevel må det være tillat å stille noen spørsmål uten at enkeltpersoner trenger å bli verken såra eller vonbråten.
Jeg mener at når en først må gjøre harde prioriteringer, bør landslaget i åpen klasse få sitt først. Det er min oppriktige mening at mål nummer en, to og tre er å få et landslag tilbake i verdenstoppen. Det er der Norge hører hjemme og da må en ha mot til å iverksette tiltak for å komme dit. En skulle ønsket at både kidz, juniorer og damer skulle blitt bakket opp på en enda bedre måte, men en ledelses oppgave er å velge når en ikke kan dekke et langbord med plass til alle.
- Norge burde stilt med de to sterkeste lagene sine i EM Tromsø. Dette betyr ikke at jeg ikke synes det er greit at Norge 1 og Norge 2 i EM er U25 og U20-laget fra fjorårets Junior-VM, men når vi først har Europamesterskap i Norge hadde det vært sinnsykt tøft om «Norge» hadde vunnet. Både U25 og U20 kommer sikkert til å hevde seg, men de vinner ikke.
- Det er tatt ut et norsk landslag til Polen. Flott at vi får spille mot de beste lagene i Europa, men det blir i min verden feil at NBF sponser en 64 spills lagkamp når de ikke har råd til å sende tre par til Nordisk.
- Vi har ikke så mange internasjonale mesterskap og derfor er Nordisk i mine øyne en viktig turnering. Laget her burde vært det best mulige tilgjengelige og forholdene rundt burde ligne så mye på EM lag som mulig. Da tenker jeg både på at vi skulle stilt med tre par og at både kaptein og coach skulle vært med.
I dag legger Christian Vennerød ut informasjon om at det er tatt ut et tredjepar til Nordisk. Jan Tore Berg og Per Erik Austberg skal være med, men de må dekke sine utgifter selv. Skal jeg prøve å nærme meg noe prinsipielt, er avgjørelsen hårreisende. Da mener jeg ikke uttaket, fordi Berg – Austberg fortjener helt sikkert en sjanse til å vise at de er gode nok til å spille for Norge, men vi skaper idrettshistorie med slike vedtak. «Det er gratis for angrep og midtbane på A-laget i EM-kvalifiseringa i fotball, men forsvar og keeper må betale alle utgifter selv».
Jeg har bedt landslagssjef Christian Vennerød si noe i denne saken og her er det han ønsker å kommentere:
__________________________________________________________________
Hei Snorre
Du vet, jeg er ikke bare landslagssjef som tar ut landslaget. Jeg er også landslagets lagleder. De er mine spillere, og jeg må prøve å få til noe som er bra for dem og som kan bringe oss nærmere det som er alle sitt mål: Et landslag i verdenstoppen.
Det er spesielt viktig å få til internasjonal matching, helst innenfor en behagelig økonomisk ramme siden vi i prinsippet er amatører. Dette har du selv vært med på å støtte meg i.
NBF bestemmer rammene, og i år var det slik:
· «Penger til kun fire par i Nordisk og ellers bare småpenger».
· Ikke noe til et landslag i vårt eget EM.
· NBFs styre og president forstår godt at internasjonal matching er ønskelig, men det er rett og slett ikke penger til det.
Derfor er vi nødt til å finne andre måter for å hjelpe spillerne å få internasjonal matching.
I EM foretrekker alle landslagsspillerne å møte lag som ikke er fra Øst-Europa. Internasjonal matching mot lag herfra er derfor ekstra ønskelig for å gjøre landslagsspillerne mer komfortable med å møte lag fra disse landene. Når polakkene betaler både opphold, mat og startkontingenter, blir dette en veldig billig tur for oss. Bare flybilletten må vi dekke. Hvis vi kan få til et fast, årlig opplegg av denne typen, vil det være strålende. Jeg presset derfor på i NBF for at de skulle finne noen penger til å bidra til reisen, og heldigvis fant NBF det. Men bare et bidrag. Det er altså slik at norske landslagsspillere dessverre må regne med å betale noe av egen lomme.
Det er ikke slik at jeg har tatt penger fra Nordisk og gitt til Polenturen. Ett ekstra par til Nordisk koster nok klart mer enn hele Polen-opplegget, som er mye mer enn det du kaller en 64-spills lagkamp.
Norske landslagsspillere er vant til å måtte bidra med egne penger. Det gjorde de f eks også i siste EM, der de oppgraderte seg med 3000 kroner for å bo bedre under spillingen. Og lignende ting må vi også gjøre under trening.
Dette er verre for andre lag. Seniorlandslaget har normalt betalt nesten alt av egen lommebok. Jeg spilte selv på det første seniorlandslaget i EM i 2001, og da tror jeg at NBF bare betalte påmeldingsavgiften. Det seniorlandslaget som kvalifiserte seg til VM i 2015, får litt mer støtte fra NBF pga VM-kvalifiseringen. Men selv de må betale mesteparten selv hvis jeg har forstått dette rett.
Da Pil (Per Erik Austberg) fikk vite at han og Jan Tore ville vært tatt ut til Nordisk om vi hadde hatt penger til det, sa han: «Vi kan betale selv». Altså i prinsippet samme regel som seniorene. Da sa jeg ja, takk. Poenget er at de er i landslagstroppen og ville blitt tatt ut om vi hadde hatt råd til det. De blir en slags privat sponsor. De har altså ikke kjøpt seg inn på laget, men gjort det mulig å sende det laget jeg gjerne ville sende, men ikke hadde råd til.
Jeg er svært glad for dette, for det er viktig at alle parene i landslagstroppen representerer Norge hvert år på en eller annen måte. Særlig når vi ikke stiller eget åpent-lag i vårt eget EM. I dette lyset må vi også se Polen-tilbudet.
I de to siste årene er Norge blitt invitert til Balaton Open i Ungarn, der vi har møtt andre land i hovedsak fra Øst-Europa. Vi har vunnet begge ganger, og hadde håp om at dette skulle bli en årviss turnering. (Her har spillerne også vært med å betale for å delta). I år blir det ikke noe av denne turneringen, og Polentilbudet kunne være en fin erstatning.
Frank Svindal syntes det var litt pinlig at arrangørene gjerne ville at han skulle spille, så det må ikke herske noen tvil om at han her bare har jobbet for å få til polsk-norsk trening på høyt nivå. Polen stiller med folk i verdensklassen, og det ville være supert om vi kan etablere en fast landskamp og deltagelse i deres «bridge-kongress» på så gunstige vilkår. For å få til slikt, er det i realiteten nødvendig med personlig kontakt, kjemi og særlig innsats litt utenom det vanlige. Frank bor delvis i Polen og har polsk kjæreste. At han har et så godt forhold til arrangørene at de gjerne vil at han skal spille, er svært bra med tanke på et mulig fortsatt samarbeide i fremtiden.
Frank Svindahl - norsk/polsk toppspiller
Jeg håper dette var klargjørende. Situasjonen er langt fra ideell, men det som er gjort er et forsøk på å få så mye som mulig ut av hver krone. Det er ikke slik at dette er «idrettshistorie», som du kaller det. Lignende og klart mer prinsipielt vanskelige ting har vært gjort før, av samme grunn: mangel på penger.
Jeg har som sagt prøvd å få gjort så mye som mulig, for så mange som mulig med så små midler som mulig.
Mvh Christian Vennerød
____________________________________________________________________
Takk til Christian. Er det noen av dere lesere som har meninger eller innspill, er dere velkommen til å komme med kommentar(er)
