Det er ikke så mange overaskelser i bridge som en kanskje skulle tro. De beste lagene vinner mot de nest beste.

I menyen til høyre finne du resultater fra 4.runde og jeg ser ikke mange bomber. At Lillevik (Topbridge) skulle ryke er det nærmeste jeg ser et uventet resultat, men jeg kjenner ikke navnene bak overmennene. Er det noen som har spill, bilder eller episoder fra cupen, er det bare å sende hit. Mailadressen finner du også til høyre.


____________________________________________________________________

Det er mulig de har vært der før, men det er i alle fall noen år siden. Gratulerer til Per Elvin Pedersen, Jan Arild Olsen, Petter Lindqvist og Søvnig Stornes.

Jeg tar meg kunstnerisk frihet noen ganger i det jeg skriver. Christian Vennerød synes jeg kanskje brukte store ord når jeg fortalte om hans syn på NBF sin landslagssatsing. Ordet "galematias" var mitt, men innholdet ellers er hans oppriktige mening. Her er det han ønsker å si i den forbindelse:

_________________________________________________________________________________

Hei Snorre

Du legger meg litt vel sterke ord i munnen - som f eks «galematias». Det har jeg aldri sagt.

Men jeg er uenig i NBFs forsiktige strategi for å bruke penger på landslaget.

Landslaget i åpen klasse er vårt internasjonale ansikt utad. Det er dette laget som må gjøre det bra for at pressen skal legge merke til bridge. NBF snakker om rekruttering i fine ord, men sulteforer det som kan gi presse, TV-dekning, almen oppmerksomhet og sponsorkroner. Hvis bridge skal bli noe annet enn avkobling for pensjonister i den norske journalistiske offentlighet, må landslaget frem som en spydspiss.

Hvis man ser på hva andre idrettsforbund og sjakkforbundet gjør for å vise frem sine beste, er det klart at NBF sulteforer den norske eliten.

Vi gjorde det nesten strålende i EM i fjor. Espen og Boye har nylig to store internasjonale suksesser som NBF heller ikke har klart å markedsføre. De er internasjonale stjerner.

Norge er internasjonalt langt fremme i en bred, åpen hjernesport. Mye lenger fremme som lag enn i sjakk og fotball.

Nå har jeg vært landslagssjef i fem år. Da jeg tok over, sa ni av ti nei til å spille på landslaget. Nå har vi en rekke gode par, som bare venter på sjansen til å spille matcher sammen og bryne seg internasjonalt.

Det er ikke sikkert at vi burde hatt mer enn to par med til nordisk (det er bare en turnering over 2 og en halv dag). Men det norske landslaget burde vært med i EM på hjemmebane, og også i en rekke andre internasjonale turneringer.

Det er bare internasjonal matching (med tett oppfølging av coach og kaptein) som kan gjøre det mulig å få frem et landslag som vekker oppsikt.

Frihet, likhet og vennskap

Christian

christian@vennerød.no