Det er for seint å gjøre noe med det nå, men når jeg ser startlista til NM Veteran og tenker på at ingen av dem skal spille det som er hovedturneringa under Festivalen, Åpent NM lag, er det litt trist. Gjennomsnittsalderen blant medlemmene i forbundet er snart veterangrensa og da burde det vært mulig at 60 åringnene både kunne spilt sitt interne mesterkskap og lagturneringa. Jeg leser (for å nevne noen) fra startlista i Veteran:  Tor Bakke, brødrene Mæsel, Helge Hantveit, Petter Linqvist, Per Egil Westin, Harald Nordby, Jon Aabye, Arve Farstad.

Vi får håpe at mange av veteranene i alle fall melder seg på Åpent NM par.

Det er mange fine turneringer i landet, men det er etter min mening få som slår Lyngdal sin årlige parturnering. I år er det et pågående GRAND PRIX, der alle turneringene som er spilt i Lyngdal & Lindenes (blant annet landslagssamlingene) inngår. 

Karl Olav Hansen er primus motor og gjør en fantastisk jobb både før, under og etter. Gaute Ubostad stiller som alltid med nyvaska hotell og når Markus Bruno har det faglige ansvaret vet alle at ting er på stell. Er du ikke påmeldt, håper jeg du finner ut at også du vil være med.


HJEMMESIDEN TIL ARRANGEMENTET.

 Av Per Helge Hansen

Hei Snorre

Ser du etterlyser bidrag – så her kommer et par spill fra B-finalen for par i Fredrikstad om du vil bruke dem. 

Spill 15 så slik ut (S/NS):

                    JT97
                    KJ3
                    K4
                    T985
A63                             KQ84
T87                             Q9542
QJ                               986
AK764                        Q
                    52
                    A6
                    AT7532
                    J32

Meldingene var raskt unnagjort  - 1KL i vest, 1HJ i øst og 1NT i vest avsluttet meldingsforløpet uten innblanding fra NS.

Utspillet var spar J, og jeg konstaterte raskt at vi burde vært i en annen kontrakt (2HJ). Utsiktene til å få tak i mer enn 6 stikk så ikke særlig gode ut, men kanskje kunne motparten hjelpe til? Et godt gammelt triks er å angripe motpartens farge, så jeg bestemte meg for å prøve dette. Utspillet ble stukket i bordet, og en optimistisk ruter til J i stikk 2 ble fortsettelsen. En for meg heldig lay-out, gjorde at det ble vanskelig for motparten å fortsette i fargen. For nord så det nå ut som mitt svake punkt var i hjerter, og han fortsatte med liten hjerter. Denne ble stukket med esset i syd, som heller ikke syntes ruterfortsettelse så attraktiv ut. Syd fortsatte med ny hjerter til tier og konge. Nord fant nå ut at kløver måtte være spilleførers svake punkt, og fortsatte med kløver 10. Jeg kunne nå ta hjerterstikkene og kvitte meg med en ruter dame og en kløver.

Nord derimot fikk det nå tungt, og ble skvist i de svarte fargene. Han valgte å slippe en kløver, og kløver 7 ga 10 stikk i en i utgangspunktet håpløs kontrakt, og god score på spillet.

Så et motspill (Spill 60 – V/NS):

                        T973
                        98
                        Q9875
                        T3
AKJ86                               52
K                                       QJ76432
T32                                   6
Q874                                A65
                        Q4
                        AT5
                        AKJ4
                        KJ92

Jeg satt syd, og hørte meldingene starte med 1SP – pass – 1NT. Jeg syntes ikke soneforholdene tilsa at jeg skulle delta i meldingsforløpet, og min pass ble etterfulgt av to til. 1NT ble forklart som naturlig 6-10, så jeg valgte ruter A ut for å kunne vurdere neste stikk. Etter at blindemanns kort ble lagt i bordet, var det åpenbart at spillefører måtte ha kløver ess og noe godt i hjerter. Med mindre spillefører hadde T9 dobbel i spar, så makker ut til å stoppe den fargen. Makker la styrke på utspillet, sånn at ruter dame så ut til å kunne være hans eneste honnør. Med kløverskift fra makker, så det ut til at vi kunne hente 4 (5?) ruterstikk, 1 stikk i hver av majorfargene samt kløver konge. Men – hva om makker hadde kløver 10? Kanskje kunne spillefører ledes til å tro på en annen sits enn den jeg så? Freidig valgte jeg å teste muligheten, og spilte kløver J. Spillefører lasjerte denne, og jeg kunne fornøyd fortsette med liten kløver til makkers tier og spilleførers ess. Nå fulgte spar til J og tre nye runder spar. Makker spilte så ny ruter, og sitsen i den fargen var avslørt. En noe slukøret spillefører måtte konstatere at jeg kunne cashe kl K (!) og hj A før ny ruter ble spilt slik at makker kunne ta de siste stikkene.

3 bet ga ren topp på spillet.

Med vennlig bridgehilsen
Per Helge Hansen

i de fleste idretter er oldboys bare noe avdanka eks-aktive holder på med for at ikke kropp og sjel skal forfalle helt. I bridge er nivået blant seniorene ikke langt bak de aller beste. Uten at jeg vet så mye konkrete tall, så er det mange av verdens beste nasjoner som har spillere og par på som for lengst har passert aldersgrensa for veteran, men som innehar sentrale plasser for landet sitt i åpen klasse.

Dette sier jeg for at vi skal verdsette prestasjonen til veteranlaget vårt på en måte de fortjener. Jeg vil anta at forskjellen på de beste og de svakeste lagene er større i denne klassen, men av de ti, tolv beste lagene ville ingen dummet seg ut i åpen klasse. Norge vant det innledende gruppespillet, men falt litt nedover på lista i finalen, dog ikke mer enn at vi klarte å bli nummer 5 og med det kvalifisert for VM i 2015.

Jeg har kjent Roald Mæsel i en liten generasjons tid og det er en fornøyd sørlending som gleder seg til Indiatur høsten 2015. "Jeg og Helge har spilt sammen siden 1973 og har mange opptredner for Norge i åpen klasse, men dette var likevel veldig moro", sier han. "Det var en svært god stemning i laget vårt og takk for ei flott uke til både Peter Marstrander - Rune Andersen og Tor Bakke - Arve Farstad. Vi kjente jo alle fra før, men ikke på denne måten. Når vi bor, lever og spiller kort sammen i så lang tid, rekker en å også se andre sider av folk, mer enn det som går på selve kortspillet. En hyggelig erfaring på alle måter."



Roald og Helge spilte presisjonskløver i mange, mange år, men på linje med de fleste andre norske toppar har de byttet over til å spille naturlig. "Vi følger jo med i utviklingen innen systemer, men jeg har en følelse av at noen strekker stikken. Jeg ønsker ikke å trekke fram "enkeltprestasjoner", men når par gjentatte ganger går doblete beiter etter ultrasvake NT-åpninger må det være lov å stille spørsmål om en på dette nivået bør vurdere å bytte strategi. Det er tross alt ikke sommerbridge på Smøla som spilles. Det samme med to- og tretydige meldinger. Når er får melde i fred og kortene "passer" inn, er det sikkert flott. Vi hørte likevel om par som kom i utgang i minor der det var tretten toppstikk i NT og om par som stoppa i delkontrakt der det var spill for slem. Sånt går ikke an hvis en har ambisjoner om å komme til VM. En må ikke gjøre bridgen for vanskelig. I bånn må det ligge sunn fornuft, logikk og samhandling i makkerskapet. Husk av de fleste norske par spiller ikke sammen så svært ofte og da er det noe med å ha edruelighet i forhold til ambisjonsnivået på eget system. Jeg og makker Helge har svært få misforståelser, i alle fall misforståelser som går rett på å huske konvensjoner. Vi misser sikkert en slem på 4-3 tilpass en gang i året, men vi unngår også dyre katastrofespill. Jeg er enig med det du sier Snurr  om at den sikreste måten å tape lagkamper på er å gå beit i slemmer. "

Jeg spør om Roald gleder seg til VM i India i september neste år. "Ja, selvsagt", svarer han. "Jeg har et år igjen av tiden min som yrkesaktiv og høsten 2015 trer jeg inn i pensjonistenes rekker. Hva kan være bedre enn å innlede den tilværelsen med VM i bridge sammen med gode venner og fruen?".

Roald hadde en flott vurdering da han han ble doblet i 6sp i en av de første kampene. Spillet er et av dem som er innstilt i kampen om VISMA-PRISEN på kvangraven.no. Jeg oppfordrer alle til å ta seg en tur dit, lese gjennom flotte norske prestasjoner og stemmer. HER ER ROALD SITT SPILL.